Fortetning i urbane områder
og klimaendringer med utsikt til høyere temperaturer og større nedbørsmengder har ført til en økende interesse for grønne tak og vegger.
Denne oppgaven gir en kort gjennomgang av hva slags hovedtyper grønne tak og vegger som finnes på markedet i dag, hva som skiller dem fra hverandre, samt noen viktige aktører i det norske markedet.
Grønne tak
Det er også utført en litteraturstudie på miljøeffekter av grønne tak og vegger med fokus på effekter på biodiversitet, overvannsavrenning, luftforurensninger og urban heat island effekten.
Litteraturstudien viste at grønne tak øker biodiversiteten i urbane områder ved at de skaper nye leveområder for dyre- og plantelivet og kan bevare sjeldne og truede dyre- og plantearter.
Torvtak er et levende materiale – som krever stell og vedlikehold!
Grønne tak med dypere substrat og med stor kompleksitet i vegetasjonssammensetningen gir best overlevelse og har størst artsmangfold. Grønne tak tilbakeholder, forsinker og reduserer overvannsavrenningen mer enn vanlige tak, uansett årstid. Best effekt er det om sommeren, men grønne tak tilbakeholder også regn på smeltende snø betydelig bedre enn vanlige tak. Ekstensive og semi-intensive tak tilbakeholder overvannsavrenning, men intensive grønne tak er mer effektive.
Grønne tak og vegger kan redusere temperaturen i urbane områder. Ved å avkjøle lufttemperaturen reduseres urban heat island effekten, oppvarmings- og avkjølingsbehovet av bygninger og sekundære luftforurensninger. Sedumtak er lite effektive i å avkjøle luftmassene, men vegetasjonslaget har isolerende effekt. Grønne tak og vegger kan forbedre luftkvaliteten i urbane områder ved å fange opp svevestøv og absorbere luftforurensninger.
Effekten er størst i kombinasjon med gatetrær. Intensive grønne tak har størst kapasitet. Grønne tak kan også ta opp og lagre karbon, men de kan også opptre som karbonsource i produksjonsprosessen og under drift og vedlikehold. Grønne tak og vegger kan brukes som tiltak for å forbedrer det urbane miljøet. Effekten av grønne tak og vegger er størst når de benyttes over store arealer og i kombinasjon med andre miljømessige tiltak.